En rune
rød er hun,
rød, i hvit hud risset.
En stav som
stemmer blod,
hvis vinkler renser verk.
En rune
rød som
tenner en inste ild
som jeg
ser skinne
tilbake til forn øld.
Når mitt blikk
når hennes,
denne røde rune,
ser jeg
som gjennom
Ishtars port det inste
Babylons
brev risset
som oder og salmer.
Hver stav er
et brev,
et stev kun i kvisten,
som skjærer
seg gjennom
soger tilbake til
dypet.
Det som er
selve livets livmor,
og forne
Fimbultys
morgenrøde nornerune.
Tilbake
til da
verden var gryende,
enda ikke
engtekket,
men svøpt i skarlagen.
Av Eirik Storesund. Bilde: “A Vision of Fiometta” (1878) av Dante Gabriel Rosetti.